Fjellfolket i Stedje barnehage

Fjellfolket i Stedje barnehage er et global-lokalt prosjekt jeg utviklet sammen med barn, ansatte og sherpaen Nima Sherpa i en barnehage i Sogndal i oktober 2014. Utgangspunktet for arbeidet var at jeg som barnehagelærerstudent skulle lære om lokalt utviklingsarbeid i barnehagen gjennom en praksisoppgave der jeg skulle lede barn og personale i et prosjekt basert på tema og læringsmål knyttet til barnehagens kunnskapsområder Natur, helse og bevegelse og Nærmiljø og Samfunn.

Jeg og praksislæreren min i barnehagen, Anne Mari, hadde god kjemi, og prosjektet skulle vise seg å få mange finurlige og magiske vendinger som manifesterte seg i både materialer, relasjoner og prosesser i prosjektet.

​

Etter en felles idemyldring bestemte vi at vi skulle gjøre et prosjekt med stein og kulturminner, siden Anne Mari visste at «barna var interessert i stein for tiden». Samtidig som det lokale utviklingsarbeidet skulle foregå, skulle barnehagen jobbe med barneaksjonen Forut fram mot FN-dagen 24.oktober, og lære om barn i andre land. Årets Forut-aksjon handlet om Nepal. Anne Mari kom til å tenke på at hun hjemme i Romsdal hadde vært i kontakt med en gruppe sherpaer fra Nepal som bygde steintrapper i fjellet der. En av sherpaene hadde også vært hjemme hos moren hennes og fått mat. Vi snakket om sherpaene og var begge fascinerte av hvordan sherpaer klarer å bygge med stein på måter som er en glemt kroppskunnskap for nordmenn i dag. 

I nyhetene samme dag ble det tilfeldigvis fortalt at det var nepalske sherpaer i Sognefjellet og bygde steintrapper der. Jeg tenkte at det ville være fantastisk å få besøk av sherpaer fra Nepal til Forut-prosjektet og til steinprosjektet vårt, og kanskje vi også kunne bygge noe i tørrmur, slik sherpaene er eksperter på?

​

Med litt research og kontakt med entreprenøren Geir Vetti, et par telefoner via Nepal til Sognefjellet, fikk jeg kontakt med Nima Sherpa. Han ville gjerne komme på besøk i barnehagen. Fra 20.-23.oktober bygde jeg, barna og de ansatte iherdig en liten steintrapp i barnehagens uteområde. Vi hentet stein i et lokalt steinbrudd, med tillatelse fra grunneier. Vi lagde bønneflagg der barna tegnet ønsker og drømmer. Vi lærte om fjellfolket og barns hverdag i Nepal gjennom Forut-prosjektets formidlingsfilmer og bøker. Store og små forberedte seg til å få storfint besøk, og ville Nima Sherpa rekke innom barnehagen før han skulle reise hjem til Nepal? 

Den 24.oktober kom Nima og ga oss en flott avslutning på en arbeidssom uke. Det skulle vise seg at det var samme sherpa som hadde bygget steintrapper i Romsdalsfjellet, og vært på besøk hos Anne Maris mor. Det ble et gledelig gjensyn, og et nydelig rituale når Nima la siste stein på verket, og vi hang bønneflaggene opp, akkurat som i fjellene i Nepal.

​

Prosjektet kan ses som Community Art da prosjektet fikk en særlig fin performativ samhandling mellom mennesker, natur, kultur, materialer, det konkrete, det historiske, det poetiske, det åndelige og det glokale (både lokalt og globalt). 

Anne Mari kan fortelle at steintrappa fortsatt står der i barnehagebakken, den dag i dag. Og Nima Sherpa sender meg fortsatt lykkeønskninger til nyttår.